Obligatorisk innlevering #1

Lenke til oppgaven jeg leverte inn:

Click to access exphil-obligatorisk-innlevering-1-analytisk-sammendrag-av-grunnlegging-til-moralens-metafysikk.pdf



Teksten i fullt utdrag, med oppgavetekst:

Oppgave 14: Skriv et analytisk sammendrag av Kants hovedargumenter i Grunnlegging til moralens metafysikk for at den gode vilje er det eneste ubetingede gode i etikken. (Kant 2 2015: 135-138)

Antall ord: 590

Gjennom en systematisk analyse av den gode viljen, og forskjellen mellom legalitet og moralitet, nærmer Kant seg i Grunnlegging til moralens metafysikk en definisjon av «moralens øverste prinsipp». Kant argumenterer for et a priori grunnlag for moralen – altså at moral kan beskrives som noe universelt og objektivt sant, uavhengig av erfaring. Allerede i tekstens innledende linjer hevder Kant at det ikke kan finnes noe uinnskrenket godt utover «en god vilje». (Kant 2, s. 135) Dette hjemles senere i Det kategoriske imperativ (DKI):

«Jeg skal aldri handle annerledes enn at jeg også kan ville at min maksime (handlingsreglel) skal bli en allmenn lov.» (Kant 2, s. 141)

Hva er så den gode vilje? Slik Kant beskriver det, er det en kompleks størrelse og omfatter også, men begrenser seg ikke til, begrepet om plikt. Plikt er likevel en sentral del av den gode vilje, og for dette formål er det tilstrekkelig å forstå det slik. Gjennom en rekke konkrete eksempler belyser Kant denne plikten og trekker dermed opp skillet mellom legale og moralske handlinger. (Kant 2, ss. 138-139) Noe forenklet kan hans hovedargumenter forklares slik:

  • En handling er moralsk god hvis den er gjort ut ifra en pliktfølelse, altså respekt,overfor de moralske lovene: DKI. (Kant 2, s. 139-140 og 143)
  • En moralsk handling er tuftet på handlingens innhold i seg selv, ikke motivasjonen for å utføre handlingen, eller det mål den kunne tenke seg å innfri. (Kant 2, s. 136 og 141)
  • En legal handling, er en moralsk riktig handling, utført i overenstemmelse med de moralske lovene, men ikke motivert av en plikt overfor disse. (Kant 2, ss. 138-139)

En handling tillegges altså et moralsk innhold når den utføres i samsvar med plikten, på tross av andre tilbøyeligheter. Kant tar her utgangspunkt i at menneskene har fri vilje, og at deres naturgitte målsetning i livet vil være «dets opprettholdelse, og at det skulle gå det vel» (Kant 2, s. 136), oppsummert i ordet: lykke. Et menneske som ut ifra disse forutsetningene handler i samsvar med fornuften vil utføre handlinger som er subjektivt fordelaktige, men som ville ledet menneskeheten til ruin dersom alle skulle utført den samme handlingen. (Kant 2, s. 137)

Gjennom kritisk refleksjon over egne handlinger, med utgangspunkt i Det kategoriske imperativ, hevder Kant det er mulig for den enkelte å opptre som autonom lovgiver, samtidig som alle vil komme frem til samme resultat – dette vil heller ikke kreve noen videre dybdeforståelse, kun en enkel fremgangsmåte som alle kan klare; Dersom man ikke kan tenke seg, og ville, ens egen handlingsregel som en lovlig eller foretrukket handlingsregel for alle, skal man så straks avstå fra å utføre denne. Kant trekker frem eksempelet om å lyve for å komme seg ut av et knipetak, men påviser så at dersom løgn tillates i denne ene situasjonen, vil det overhodet ikke være mulig å ta andres ord for sannhet i den neste situasjonen, eller noen situasjoner deretter. (Kant 2, ss. 142-143)

Konklusjon

Det ligger derfor implisitt at hensikten er av den edle sort, altså innskrenket av de moralske lovene. Karakterdyder som mot, beslutsomhet og utholdenhet er kun gode dersom de er utført i overenstemmelse med «en god vilje». En som innehar disse egenskapene vil ikke dermed være et moralsk individ utelukkende gjennom sine karakteregenskaper, dersom vedkommende velger å bruke dem i ond hensikt – snarere tvert imot. (Kant 2, ss. 135-136) Den gode vilje, slik Kant ser det, er derfor en absolutt nødvendighet for at en handling skal være moralsk god – og utgjør dermed det eneste ubetingede gode i etikken.

Kilde

Kant, Immanuel. (2015). Grunnlegging til moralens metafysikk (utdrag) i IFIKK (red.). I Exphil I, Filosofi- og vitenskapshistorie (7. utg., ss. 135-144). Oslo: Universitetet i Oslo/Gyldendal Norsk Forlag AS.

Published by

Varg Wolfgang Winge

Studerer juss ved UiO. Avla eksamen i exphil, seminarvarianten, våren 2019 med karakter A.

One thought on “Obligatorisk innlevering #1”

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s